Fugler

Her kommer en oversikt med tekst og bilder over mange av de viktige fugleartene som finnes i Ramsarområdene i Trøndelag.

Horndykker (Horned Grebe)

horndykker-1

Foto: Terje Kolaas

Horndykker er  «logoarten» til Trondheimsfjorden Våtmarkssenter. Dette er en liten lappedykker som blir ca 35-38 cm lang med et vingespenn på 46-55 cm. Til manges overraskelse ble horndykkeren inkludert i kategorien sterkt truet (EN) i rødlista som Artsdatabanken presenterte i desember 2006. Det var meldinger om tilbakegang i de relativt store bestandene i Troms som fikk Artsdatabanken til å rødliste horndykkeren, på tross av at arten har vært i en ekspansjonsfase de siste tiårene i Sør-Norge. Hovedmålet i handlingsplanen for Horndykker fra 2007 var at totalbestanden skulle økes til 1000-1500 par. Det første dokumenterte hekkefunnet for horndykker i Nord-Trøndelag var et par som hekket i Nesvatnet i Levanger i 1953. NOF sin landsdekkende kartlegging av arten i 2007 viste at den nå har sitt kjerneområde i Nord-Trøndelag, med hele  193-211 hekkende par i fylket. Leksdalsvatnet i Verdal/Steinkjer har trolig den største hekkende bestanden av horndykker i hele Norge.

 

 Tjeld (Eurasian Oystercatcher)

Tjeld01-1

Foto: Kjartan Trana

Tjeld er en karakterfugl for kystområdene rundt om i Europa. Tjelden er en stor og kompakt vader med en lengde på 39 til 45 cm, hvorav nebbet er 6 til 9 cm, og den har et vingespenn på 72-83 cm. Ved kysten er tjeldens aktivitet påvirket av tidevann, den er altså aktiv både om dagen og om natten. I innlandet er disse fuglene bare aktive om dagen. Tjelden lever først og fremst av muslinger, som den åpner ved å hakke i stykker skallet. Den kan ete 300 muslinger på en dag. Den eter også insekter, krepsdyr og bløtdyr.

Utenfor hekketida lever tjeldene ganske sosialt, men ved hekkeplassen er de oftest ganske aggressive mot fremmede. For å beskytte reiret mot rovdyr og andre farer, spiller tjelden skada for å lure bort inntrengeren eller gir inntrykk av å hekke på et annet sted. Ørin-Rinnleiret området er den største overvintringslokalitet for Tjeld i Norge.

Ærfugl (Common Eider)

_rfugl02

Foto: Kjartan Trana

Ærfugl er en utpreget sosial fugleart, og kan hekke i store kolonier. Trolig hekker minst 100.000 par ærfugl langs kysten vår, den er også en vanlig hekkefugl på Svalbard hvor bestanden er beregnet til 20-25.000 par. Ærfuglen er svært stasjonær langs norskekysten, av ca. 1700 gjenfunn og kontroller av ringemerkede fugler fra Møre til Nordland hadde bare en flyttet seg mer enn 50 kilometer. Noen tusen fugler fra Østersjøen trekker over land for å overvintre i Trondheimsfjorden, mens noen av hekkefuglene fra Sørlandet trekker over til danske farvann om vinteren. Den er sterkt knyttet til saltvann, og hekker normalt ikke i innsjøer.

Sandlo (Common Ringed Plover)

Sandlo01_1

Foto: Kjartan Trana

Sandlo er en art som er tilknyttet fjæra. En ca 20 cm lang vadefugl. I august/september trekker den til sine overvintringsområder i sør-vest Europa og Afrika. Sandlo holder til på stranden, hvor de, når de søker føde, beveger seg på en helt bestemt måte. De løper et lite stykke, stanser opp og leter etter byttet i sanden, løper et lite stykke igjen og så videre. Der spiser de insekter, krepsdyr, børsteormer og snegler, den kan nå med sitt nebb. Redet ligger i en fordypning i sanden, med småstein eller skjell i bunden. 4 gråligbrune egg legges i mai og begge kjønn skifter på å ruge på dem.

 Svartand (Common Scoter)

SvartandkjartanT

Svartand par. Foto: Kjartan Trana

En stor dykkand, men noe mindre enn sjøorre, vekt ca. 800–1400 g, lengde 48 cm. Hannen er helt svart, men med gult nebb med en svart knøl på nebbroten. Hunnen er brun med lyse kinn. Hekker rundt hele Arktis, i fjellet og høyereliggende barskog i Sør-Norge, nordpå også langs kysten. Svartanda hekker i Norge hovedsakelig i bjørkebeltet fra Ryfylke til Finnmark, og unntaksvis ute mot kysten. En trua og sårbar art som er  svært var for forstyrrelser. Kan sees på Ørin.