Fra jordbruk til industrikommune - Trondheimsfjorden VåtmarkssenterTrondheimsfjorden Våtmarkssenter

Fra jordbruk til industrikommune

Verdal har ei lang historie som jordbrukskommune. Helt fram til slutten av 2. verdenskrig var jord-
og skogbruk grunnlaget for bosetting og arbeid i kommunen, og det som fantes av industri var
knyttet til foredling av råvarer fra jordbruket og skogen.

Landbruk og skogbruk var drevet manuelt, med mennesker og hester som energikilder. Etter 2.
verdenskrig kom det moderne og rimelige traktorer ut i markedet, og disse overtok mye av det
manuelle arbeidet. Dermed ble det langt færre arbeidsplasser knyttet til primærnæringene.
Samtidig ble ideene om sosial trygghet for alle forsterket, og en realisering av dette krevde økt
produktivitet. Det ble gitt statlige tilskudd til nydyrking og planering, og sentrale myndigheter så
også industrialisering og større befolkningssentra som del av løsningen.

Like etter slutten av 2. verdenskrig dukket en gammel ide om ei havn i Verdal opp igjen. Det fantes
ei havn ved Øra før Verdalsraset i 1893 – gatenavn som ‘Jægtskippergata’ vitner om dette. Mot
slutten av 1950-tallet fikk Verdal kommune et statslån som skulle brukes til å mudre opp en ny
havn. Planen var å bygge en fabrikk som skulle bruke de store kalksteinsforekomstene i
Tromsdalen til å lage karbid (kalsiumkarbid), som tidligere ble brukt som energikilde. Men da
havna var ferdig hadde karbid som energikilde gått ut på dato. Havna lå der, men ingen industri!

Mot slutten av 1960-tallet ble det bygget to store verkstedhaller på det nye industri-området, og
etter hvert flyttet en avdeling av Trondhjems Mekaniske Verksted (TMV) inn: Kjell Ellingsens
Mekaniske Verksted (KEMV). Her skulle det produseres skipsluker til fraktebåter. Men i 1969 ble
det funnet olje i en brønn på Ekofisk. Og nå skjer ting raskt. Akers eier, Fred Olsen, som allerede
hadde bygget Ocean Viking, boreriggen som fant oljen, satset nå alt på oljeeventyret. TMV og
KEMV ble kjøpt opp, og det ble bestemt at de nye riggene skulle bygges i Verdal. Den første H-3
riggen var ferdig allerede i 1971.

Behovet for arbeidskraft økte voldsomt ut over 1970-tallet. Det ble lagt ut boligfelt over hele
kommunen, og befolkningen økte fra ca 9.500 i 1970 til vel 15.000 i 2024. Verdal har blitt en typisk
industrikommune, men har fortsatt et jordbruk i god hevd.

Harald Ness

Personvernerklæring

Personvernerklæringen handler om hvordan denne nettsiden samler inn og bruker informasjon om besøkende. Erklæringen inneholder informasjon du har krav på når det samles inn opplysninger fra nettstedet vårt, og generell informasjon om hvordan vi behandler personopplysninger. Juridisk eier av nettsiden er behandlingsansvarlig for virksomhetens behandling av personopplysninger. Det er frivillig for de som besøker nettsidene å oppgi personopplysninger i forbindelse med tjenester som å motta nyhetsbrev og benytte del- og tipstjenesten. Behandlingsgrunnlaget er samtykke fra den enkelte, med mindre annet er spesifisert.

1. Webanalyse og informasjonskapsler (cookies)

Som en viktig del av arbeidet med å lage et brukervennlig nettsted, ser vi på brukermønsteret til de som besøker nettstedet. For å analysere informasjonen, bruker vi analyseverktøyet Google Analytics. Google Analytics bruker informasjonskapsler/cookies (små tekstfiler som nettstedet lagrer på brukerens datamaskin), som registrerer brukernes IP-adresse, og som gir informasjon om den enkelte brukers bevegelser på nett. Eksempler på hva statistikken gir oss svar på er; hvor mange som besøker ulike sider, hvor lenge besøket varer, hvilke nettsteder brukerne kommer fra og hvilke nettlesere som benyttes. Ingen av informasjonskapslene gjør at vi kan knytte informasjon om din bruk av nettstedet til deg som enkeltperson. Informasjonen som samles inn av Google Analytics, lagres på Googles servere i USA. Mottatte opplysninger er underlagt Googles retningslinjer for personvern. En IP-adresse er definert som en personopplysning fordi den kan spores tilbake til en bestemt maskinvare og dermed til en enkeltperson. Vi bruker Google Analytics sin sporingskode som anonymiserer IP-adressen før informasjonen lagres og bearbeides av Google. Dermed kan ikke den lagrede IP-adressen brukes til å identifisere den enkelte brukeren.

2. Søk

Hvis nettsiden har søkefunksjon så lagrer informasjon om hvilke søkeord brukerne benytter i Google Analytics. Formålet med lagringen er å gjøre informasjonstilbudet vårt bedre. Bruksmønsteret for søk lagres i aggregert form. Det er bare søkeordet som lagres, og de kan ikke kobles til andre opplysninger om brukerne, slik som til IP-adressene.

3. Del/tips-tjenesten

Funksjonen "Del med andre" kan brukes til å videresende lenker til nettstedet på e-post, eller til å dele innholdet på sosiale nettsamfunn. Opplysninger om tips logges ikke hos oss, men brukes kun der og da til å legge inn tipset hos nettsamfunnet. Vi kan imidlertid ikke garantere at nettsamfunnet ikke logger disse opplysningene. Alle slike tjenester bør derfor brukes med vett. Dersom du benytter e-postfunksjonen, bruker vi bare de oppgitte e-postadressene til å sende meldingen videre uten noen form for lagring.

4. Nyhetsbrev

Nettsiden kan sende ut nyhetsbrev via epost hvis du har registrert deg for å motta dette. For at vi skal kunne sende e-post må du registrere en e-postadresse. Mailchimp er databehandler for nyhetsbrevet. E-postadressen lagres i en egen database, deles ikke med andre og slettes når du sier opp abonnementet. E-postadressen slettes også om vi får tilbakemelding om at den ikke er aktiv.

5. Påmelding, skjema

Nettsiden kan ha skjema for påmelding, kontaktskjema eller andre skjema. Disse skjemaene er tilgjengeliggjort for publikum for å utføre de oppgaver de er ment å gjøre. Påmeldingsskjema er for at besøkende kan melde seg på eller registrere seg. Kontaktskjema er for at besøkende enkelt kan sende en melding til nettsidens kontaktperson. Vi ber da om navnet på innsender og kontaktinformasjon til denne. Personopplysninger vi mottar blir ikke benyttet til andre formål enn å svare på henvendelsen. Skjema sendes som epost via Mailgun som tredjepartsløsning. Hele innsendelen blir lagret hos Mailgun i 24 timer. Mellom 24 timer og 30 dager er det kun mailheader som blir oppbevart før innsendelsen blir slettet etter 30 dager. Årsaken til denne lagringen er for å bekrefte om eposter blir sendt fra nettsiden og videresendt til riktig mottaker. Når eposten er mottatt av mottaker så er det opp til mottaker å avgjøre Databehandlingsbehovet av eposten.

6. Side- og tjenestefunksjonalitet

Det blir brukt informasjonskapsler i drift og presentasjon av data fra nettsteder. Slike informasjonskapsler kan inneholde informasjon om språkkode for språk valgt av brukeren. Det kan være informasjonskapsler med informasjon som støtter om lastbalanseringen av systemet slik at alle brukere blir sikret en best mulig opplevelse. Ved tjenester som krever innlogging eller søk kan det bli brukt informasjonskapsler som sikrer at tjenesten presenterer data til rett mottaker.

7. Hvordan håndtere informasjonskapsler i din nettleser

På www.nettvett.no kan du lese om hvordan du stiller inn nettleseren for å godta/avvise informasjonskapsler, og få tips til sikrere bruk av internett.