Verdalen er formet av isbreene som trakk seg tilbake etter siste istid. Breene etterlot fruktbar leire,
morener og gamle strandlinjer. Elver førte med seg grus, sand og leire som dannet terrassene vi
ser i dag. Dette ga perfekte forhold for jordbruk og bosetting. Mot fjorden ble det dannet rike
våtmarksområder som har gitt mat, skul og jaktmuligheter helt siden Steinalderen. Arkeologiske
spor i landskapet kan fortelle oss mye om den betydningen Stiklestad en gang hadde. I dette
området ligger en av de største samlingene av storhauger i hele Norden. Mellom Alstadhaug I
Levanger, via Stiklestad og til Berg i Stod finnes så mange monumentale gravanlegg at området
må ha vært et kraftsentrum allerede i jernalderen. De fleste storhaugene er fra yngre jernalder, og
funn av gjenstander fra samme periode bekrefter at Verdal var et rikt, aktivt og viktig område.
På Stiklestad ble det i 2008 avdekket et stort og uvanlig velutstyrt gårdsanlegg fra romertida, datert
til rundt år 200 – 400. Dette viser at det har bodd sterke og innflytelsesrike slekter her i århundrer.
Betydningen av stedet er altså tydelig lenge før Olav Haraldson kom ridende inn i historien i 1030.
Men hva skjedde egentlig på Stiklestad i 1030? Slaget på Stiklestad er beskrevet av Snorre, men
Snorre forteller historier – ikke historie. Ett spor peker likevel direkte mot 1030: kirka. Den første
kirka ble bygd her kort tid etter kongens fall. Det kan bety at minnet var ferskt – folk visste hvor det
skjedde, og plasserte kirka der. Men hvorfor ble Olav drept? Snorre kobler Olav Haraldson til
kristninga av Norge, men i Trøndelag var kristendommen allerede godt etablert rundt år 1000. De
fleste hedenske gravskikker forsvinner flere tiår før slaget, og folk på Stiklestad var trolig kristne
lenge før Olav kom hit. Kan grunnen være en helt annen enn religion og trøndernes motvilje mot
en kristen konge?
Kanskje er slaget på Stiklestad et resultat av ættesamfunnet, der slekt, lojalitet og hevn var
livsviktig. Sigrid på Egge var en sentral skikkelse i regionen. Hun kom fra en mektig nordnorsk ætt,
og familien hennes var knyttet til stormenn over hele landet. Olavs menn drepte to av sønnene
hennes. I et ættesamfunn var det en handling som krevde gjengjeld. Kan Olav ha blitt lokket i et
bakhold som hevn? Det får vi nok aldri vite sikkert, men nettopp denne usikkerheten er kanskje en
av grunnene til at Stiklestad er så spennende?
Lars Forseth. Arkeolog, Trøndelag Fylkeskommune.