Leppefisk har blitt kjent for å være til effektiv hjelp i fiskeoppdrett, der de brukes til å spise lakselus av oppdrettslaks i merdene. Leppefisk er en fellesbetegnelse på seks ulike arter, med ulik biologi og ulik utbredelse langs kysten. For å få nok leppefisk til å dekke behovet i akvakultur fiskes det etter leppefisk med teiner langs kysten. Dette fører til at de ulike artene leppefisk transporteres fra ett sted til et annet langs kysten. Og det er en fare for at det kan spres sykdom.

Spredningen som skjer fører til at artene får endret sin utbredelse. For eksempel er arter som grønngylt og brungylt vanligere å finne i Midt-Norge, enn de var tidligere. Det er også at de blander seg med lokal fisk. Grønngylt er for eksempel vist å ha et genetisk fellesskap i Midt-Norge og på Sørlandet, men ikke med Vestlandet. Det viser at grønngylt er flyttet fra Sørlandet til Midt-Norge, og at fisk har rømt og blandet seg med grønngylt lokalt.

Spredning av arter fra et sted til et sted de vanligvis ikke finnes er ikke tillatt. I forbindelse med akvakultur er det gjort mulig å bruke leppefisk til å spise lakselus, og dermed hente fisk dit er ønskelig. De siste årene er fiske strengere regulert, blant annet ved å fiske leppefisk lokalt.

En god kilde til informasjon om leppefisk: http://www.hi.no/hi/temasider/arter/leppefisk