Skjækerfjella har vært brukt av samiske folk i århundrer, og reindrifta har lange tradisjoner
her. For samisk kultur og historie er og var området viktig. Gamle boplasser og gjerdeanlegg,
gravplasser og hellige steder er en vesentlig del av den samiske identiteten og næringa her.
Historisk ble reinen brukt til mye mer enn bare kjøtt. Reinmelkhushold var vanlig og man
både melket og foredla melka til ost. Reinskinn ble brukt til produksjon av klær og sko.
Over tid, særlig gjennom siste del av1900-tallet gikk reindrifta over fra naturalhushold til mer
kommersielle former med kjøttproduksjon som hovedinntekt. Tradisjonene lever imidlertid
videre, og fortsatt er det noen som produserer gjenstander av skinn, horn og andre råvarer.

Skjækerfjella ligger i det som heter Skæhkere sijte eller Skjækerfjell reinbeitedistrikt.
Sørgrensen følger Helgådalen, og sør for denne ligger nabodistriktet Gasken Lante eller
Færen reinbeitedistrikt. Skæhkere sijte består av 5 sitjeandeler som best kan sammenlignes
med familier. Øvre reintall er fastsatt til 2000 rein i vårflokk. Skæhkere sijte er et
helårsdistrikt, noe som betyr at reinen beiter innenfor distriktsgrensene hele året.
Hovedtrekkene ved beitebruken er at sommer- og høstbeitene befinner seg øst for
Skjækerdalen, mens vinter- og vårbeitene befinner seg vest for denne. Mellom disse
årstidsbeitene flyttes reinen langs tradisjonelle flyttleier som har en særskilt beskyttelse i
Reindriftsloven. Reineierne merker kalvene sine bak Skjækerhatten, mens slakteanleggene
befinner seg i Snåsa og Steinkjer kommuner.

Harald Sletten. Tidligere reindriftsagronom.