Verneområder

Trondheimsfjorden med omegn har et nettverk av verneområder helt fra Litjvatnet i Agdenes kommune og inn til Vellamelen i Steinkjer kommune.  De forskjellige områdene har ulik vernestatus og flere av de har også fått vernestatus etter ramsarkonvensjonen. Trondheimsfjorden våtmarkssystem er definert som et eget ramsarområde og består av 13 marine dellokaliteter i tillegg til Tautra med Svaet. Tre ferskvannslokaliteter under navnet Innherred ferskvannssystem har også fått vernestatus etter ramsarkonvensjonen. Dette gjelder to dellokaliteter i Leksdalsvatnet i Verdal kommune samt Hammervatnet i Levanger kommune. Birdlife International har et program for å overvåke og kartlegge statusen for en del utsatte og viktige fugleområder. Disse områdene blir kalt for IBA-områder (Important Bird and Biodiversity Area), og ikke alle disse er vernet ved lov og forskrift. Fra ytterst til innerst huser Trondheimsfjorden disse verne- og/eller IBA-områdene med hver sine særegenheter:

 

Marine lokaliteter:

 

*Strømmen fuglefredningsområde: opprettet i 1983.

Verneområdet utgjøres av den smale tidevannskanalen mellom pollen Botn og fjorden utenfor og dekker et areal på 323 dekar. Lokaliteten ligger nært opp mot kommunesenteret Rissa i Indre Fosen kommune.

Den vernede kanalen danner en S-slynge gjennom et vakkert kulturlandskap. Strandeng- og fuktengvegetasjon dominerer kantsonene. Store banker med blåskjell o.a. Botanisk svært variert, med såvel vanlige som sjeldne vegetasjonstyper med innslag av sjeldne arter som ishavsstarr. Viktig fuglebiotop, raste- og beiteplass for ande- og vadefugler (krikkand, brunnakke, tjeld, vipe, brushane) under trekket. Oftest isfritt pga den kraftige strømmen.  Overvintringslokalitet for sangsvaner (30-50 ind.) og andre vannfugler (stokkand, bergand, ærfugl, kvinand, dvergdykker). Strømmen og SV-del av Botn fungerer også som myteområde for ærfugl.

 

*Grønningsbukta naturreservat: opprettet i 1983.

Dette verneområdet ligger like ved Stadsbygd sentrum i Indre Fosen kommune og dekker et areal på 588 dekar, inklusive fjæreområder og sumpområder. Området  er verneverdig både av hensyn til  fugleliv, naturtype og vegetasjon. Som fugleområde er Grønningsbukta spesielt interessant i trekktidene og om vinteren og har  etter hvert fått en imponerende artsliste.

Tilrettelegging: Fugletårn

 

*Rødberget marine verneområde: opprettet i 2016.

Rødberget marine verneområde omfatter ca 16 000 dekar og ligger utenfor Grønningsbukta/Prestbukta i Indre Fosen kommune. Dette er en strømrik hardbunnslokalitet med rike korallforekomster, samt 2 rike bløtbunnsområder på grunnere vann. Fra Rødbergneset går det en bratt undersjøisk fjellrygg ned til mer enn 500m dyp.

Rødberget har det største mangfoldet av flora og fauna i Trondheimsfjorden. Totalt er minst 2/3 av de marine artene i fjorden registrert her, minst 600 arter, og det finnes både sørlige og nordlige arter som overlapper med sine utbredelsesgrenser. Minst 15 av de 17 kjente norske korallartene er påvist, sammen med en artsriksom av mollusker, børstemarker, krepsdyr, pigghuder og sekkdyr. De sterke tidevannstrømmene som vesentlig går i vestlig retning, fører med seg både organisk materiale og plankton og bidrar til det rike dyrelivet på denne lokaliteten.

 

*Gaulosen naturreservat og Gaulosen marine verneområde:  Opprettet 1983/2016 og fikk status som ramsarområde i 2002. Området er også definert som IBA-område.

Området omfatter Gaulas utløp samt sjøområdene ut til henholdsvis Olstad på sørsida og Mule på nordsida av fjorden. Verneområdene ligger innenfor de tre kommunene Melhus, Trondheim og Skaun. IBA-området strekker seg litt lenger opp i Gaula enn naturreservatet og omfatter også området ved Volløya. Naturreservatet omfatter Leinøra og elvestrengen ned til og med Storøra, samt fjæreområdene i utløpet ved Øysand og Bråleiret.

Området er et elvedelta og estuarie (overgangssone mellom elveløp og sjø) og består av store tidevannsflater og grunne arealer med sand- og mudderbunn. Rike våtmarksområder har i tidligere tider omkranset utløpene til de fleste store elvene i Norge, men ytterst få av disse elveosene er intakte i dag. Industriområder og bebyggelse har i stor grad erstattet våtmarksområdene ved utløpene av de fleste større vassdrag. Gaulosen utenfor Trondheim er derfor et ganske unikt område i nasjonal sammenheng, all den tid ingen store tekniske inngrep er utført i selve elveosen.

gaulosen-20130518-L1070572

Gaulosen Foto: Terje Kolaas

 

*Vikanbukta fuglefredningsområde: opprettet i 2008 og ble innlemmet i ramsarområdet Trondheimsfjorden våtmarkssystem i 2014.

Vikanbukta ligger mellom Stjørdal havn i øst og Kleivan i vest i Stjørdal kommune. Ved fjære sjø avdekkes en 100-200 meter bred mudder/ sandfjære langs den om lag 2000 meter lange strandlinja. Størst verdi har området som rasteplass for våtmarksfugler under trekket vår og høst.

 

*Vinnan og Velvangen fuglefredningsområde: opprettet i 2003 og innlemmet i ramsarområdet Trondheimsfjorden våtmarkssystem i 2014.

Området ligger på Skatval i Stjørdal kommune og omfatter ca. 3 km strandsone/fjæreområder, samt gruntvannsarealer inntil 1 km fra strandlinjen. Det tilgrensende landareal består hovedsakelig av jordbrukslandskap. Vinge-Velvang er antakelig fjordens viktigste enkeltlokalitet for ærfugl, sjøorre og havelle under sildegytinga i mars/april.

 

Stjørdalsfjorden: Definert som IBA-område.

IBA-området strekker seg fra Midtsandan i Malvik kommune og helt inn til utløpene av Stjørdalselva og Gråelva i Stjørdal kommune. Området inkluderer også Vinnan – Velvangen og Vikanbukta fuglefredningsområder.

Dette fjordstykket kvalifiserer til IBA-status gjennom at det er veldig viktig raste- og næringssøkområde for spesielt ærfugl, sjøorre og havelle i mars/april. Det kan i tillegg være svært høye antall av kvinand, smålom og måker her i samme tidsrom. De høye antallene av fugl som samles her kommer av at de beiter på silderogn etter den vårgytende silda. Om vinteren kan det være et betydelig antall alkefugl her. Spesielt alke kan opptre i høye antall.

 

*Tautra naturreservat, Svaet dyrefredningsområde og Øksningen naturreservat: etablert i 1984. Området fikk ramsarstatus i 1985, samt gjeninnført som IBA-område i 2014.

Alle de tre verneområdene ligger på og rundt øya Tautra i Frosta kommune. Både Tautra naturreservat (2,7 km²), Svaet dyrefredningsområd(13,8 km²) og Øksningen naturreservat (30 dekar) inngår i ramsarområdet som etablert i 1985. Det meste av verneområdet er sjøarealer, men en viktig ferskvannsdam som Måsdammen inngår i naturreservatet, samt viktige mudderfjæreområder som Kuøra, Molobukta, Holmbukta og Skagbukta. På fastlandssida av Svaet inngår Nordfjæra i dyrefredningsområdet.

Den nordlige delen av Tautra omfatter kulturlandskap med beite, åker og eng, blandet med buskvegetasjon og treklynger. Sørdelen har et stort oppdyrket parti og to grandominerte skogpartier. Det ligger også en brakkvannsdam (Sjødammen) og et lite vatn (Måsdammen) her. Begge disse er svært rike på fugleliv. Sundet mellom Tautra og fastlandet, Svaet, er et meget fuglerikt gruntvannsområde. På det dypeste er det 10-15 meter.

Plantelivet her er også frodig og variert. Du finner en rekke varmekjære og kravstore planter, blant annet mørkkongslys, filtkongslys, kransmynte, vassmynte, norsk timian og bakkemynte. I tillegg finnes flere interessante orkideer, vannplanter og gressarter.

Tautra fenger de naturinteresserte. Fuglelivet på Tautra trekker fugleinteresserte til øya, og ved Måsdammen i sør finnes det et utkikkstårn for fuglekikkere. Tautra er en «hotspot» i Trøndelag med et stort antall forskjellige arter av fugl, karplanter, moser, sopp og sommerfugler.

Både Nordfjæra på fastlandssida av Svaet og fjæreområdene på Tautra er særlig viktig som rasteplass for ande- og vadefugler i trekktiden. Svaet er likeledes et svært viktig overvintringsområde for ærfugl, sjøorre, svartand, havelle og smålom. Toppdykker opptrer ikke uvanlig i antall på over 30 individer i Svaet i perioden september-mars, og også horndykker kan opptre i tidvis høye antall i vinterhalvåret. For toppdykker er Svaet den nordligste overvintringslokaliteten i landet med antall regelmessig på over 10 ind. Islom og gulnebblom opptrer også regelmessig i Svaet i vinterhalvåret. Tautra er også en viktig hekkeplass for en rekke andefuglarter, hettemåke og fiskemåke. Derfor er det innført ferdselsforbud i naturreservatene i hekketida. Øksningen naturreservat er et viktig hekkeområde for spesielt svartbak og gråmåke.

I nord finnes en artsrik sommerfuglfauna, knyttet til udyrka arealer.

 

tautra3

Tautra på Frosta. Foran til venstre ligger Sjødammen. Den gresskledde halvholmen bak er Storholmen med Holmbukta til venstre og Skagbukta til høyre. Lengst bak på bildet ser vi Øksningen som ligger ute i sørdelen av Svaet. Foto: Terje Kolaas

 

*Tauterryggen marine verneområde: opprettet i 2013.

Det marine verneområdet Tauterryggen omfatter et område på 44 km2 som ligger i Frosta og Indre Fosen kommuner. Tauterryggen er en morenerygg som danner en terskel mellom to bassenger i det midterste fjordavsnittet av Trondheimsfjorden. Moreneryggen strekker seg fra den sydlige enden av øya Tautra i nordvestlig retning mot Fosenhalvøya. Den er dypest i nord hvor tre renner krysser terskelen på 80-90 m dyp. De største forekomstene av korallrev ligger langs Tauterryggen, men det er også påvist korallforekomster like sør og nord for moreneryggen.

Tauterryggen har rike korallforekomster og det grunneste kjente rev (39 m) av øyekorall (Lophelia pertusa) ligger på Selligrunnen som inngår i vernet. Bunnforholdene danner et mangfold av habitater med fjell, stein, grus, sand, leire, skjellgrus, korallgrus og døde og levende koraller. Det er et mangfold av arter assosiert med disse habitatene. Her finnes bl.a. sjøtre (Paragorgia arborea), medusahode (Gorgonocephalus caputmedusae), (Acesta excavata), svamper (Porifera), nesledyr (Cnidaria), m.m. Den røde formen av Lophelia finnes også representert.

 

*Falstadbukta fuglefredningsområde: opprettet i 2003 og innlemmet i ramsarområdet Trondheimsfjorden våtmarkssystem i 2014.

Området omfatter et stort og langstrakt fjære- og gruntvannsområde (om lag 7 km strandlinje) rett øst for Ekne i Levanger kommune. Området omfatter fjære/gruntvannsområdene fra Eknesiden i vest til Strandholmen i øst. Området har betydning som myte- og overvintringsområde for ender, særlig ærfugl og stokkand.

 

*Hotterelvosen (Fiborgtangen): Definert som IBA-område.

Området ligger ved utløpet av Hotterelva like sør for Norske Skog sine fabrikker på Fiborgtangen i Levanger kommune. IBA-området er lite og avgrenses til fjæreområdet mellom Hotterelva og en åpen molo nord for fjæra. I trekktidene vår og høst kan området huse svært høye antall av spesielt kortnebbgås, grågås, stokkand, krikkand og rødstilk. Tidligere ble dette fjæreområdet benyttet til lagring av tømmer, men er nå faset ut som tømmerlager. Støttepilarer for tømmeret står imidlertid igjen, og på toppen av disse hekker mange par med fiskemåke og tjeld årlig.

 

 

*Alnes fuglefredningsområde: opprettet i 2003 og innlemmet i ramsarområdet Trondheimsfjorden våtmarkssystem i 2014.

Alnesfjæra er om lag 2,5 km lang og ligger nordøst for Skogn og vest for Alstadhaug kirke i Levanger kommune. Fjæra omgis av et belte av rullestein og dyrkamark. Alnesfjæras viktigste funksjon er under trekket, spesielt høsttrekket. De vanligste våtmarksfugler opptrer i bra antall. Området har betydning som myte- og overvintringsområde for ender, særlig ærfugl og stokkand.

 

*Eidsbotn fuglefredningsområde: opprettet 1984 og fikk status som ramsarområde i 2002.

Eidsbotn i Levanger kommune er fjordbassenget innenfor moloen som deler Levangersundet i to. Området et helårsområde for fugl men det er spesielt mye fugl der under trekkperiodene vår og høst.  Ærfuglen overvintrer i antall opp i mot 1000 individer og bruker vekselsvis Eidsbotn og Levangersundet som næringssøksområde. I takt med nedgangen i ærfuglbestanden har også antallene i Eidsbotn/Levangersundet gått ned om vinteren, men fortsatt overvintrer den i antall på 400-800 individer.

eidsbotn

Eidsbotn i Levanger kommune Foto: Terje Kolass

 

*Tynesfjæra fuglefredningsområde: opprettet i 2003 og innlemmet i ramsarområdet Trondheimsfjorden våtmarkssystem i 2014.

Verneområdet ligger noen km nordøst for Levanger sentrum i Levanger kommune. Fjæra er delt i to av Tynestangen. De to separate fjæreområdene Kattangen-Tynestangen og Tynestangen-Borgsøya utgjør samlet ca. 4,5 km strandlinje. Den sistnevnte regnes for den rikeste fuglelokaliteten. Tynesfjæra er en viktig trekk-lokalitet for spesielt andefugl.

 

*Rinnleiret naturreservat: opprettet i 1995 og med utvidelse av reservatet i 2011. Verneområdet fikk status som ramsarområde i 2002.

Dette er et fjære- og strandengområde ved Rinnleiret i Levanger og Verdal kommuner.

rinnleiret fly

Ramsarområdet på Rinnleiret sett fra luften Foto: Terje Kolaas

 

Reservatet, som omfatter begge sidene av Rinnelva i Levanger og Verdal kommuner, består av en flat, nokså uberørt sand- og leirslette, skapt av sedimenter fra Verdalselva og Rinnelva. På sletta inngår enkelte fuktige drag, og sump- og strandengvegetasjon dominerer. Ved stor sjø går vannet langt innover strandengene. Rinnleiret er nok best kjent for de store strandengområdene, som er av internasjonal/nasjonal verdi i forhold til botaniske og ornitologiske kvaliteter. Per 2011 er det observert ca 225 forskjellige fuglearter på Rinnleiret. Rinnleiret har også store arealer med sanddyner ut mot fjæra, samt salt- og fukteng som er påvirket av tidevannet.

Om våren er også deler av sumpområdene satt under vann. På strandvoller ytterst mot fjæra står stedvis tette strandrug belter. Inne på sletta er det klynger av tindved og skog med forskjellige trearter. På grunn av gjengroingsproblematikken ble det i 2005 utarbeidet et utkast til en skjøtselsplan for naturreservatet der målsettingen er å få restaurert deler av strandengområdet. Gjengroingen skyldes naturlig landheving, opphør i beitebruken og at forsvarets aktiviteter er avsluttet. Med bakgrunn i skjøtselsplanen er det ryddet store arealer med blandingsskog og tindvedkratt. For å holde oppslaget av vegetasjon nede etter ryddingen er deler av området benyttet som beiteområde for sau. Skjøtselen har medført at flere vadefuglarter som storspove, vipe, tjeld, sandlo har begynt å hekke på strandengområdene igjen.

I den delen av reservatet som ligger nærmest E6 på Levangersiden og hvor det var skog for få år siden er det de siste årene gravd ut større og mindre dammer. I disse dammene er det etablert mindre øyer som man håper forskjellige våtmarksarter vil ta i bruk til hekking.

 

*Ørin naturreservat: opprettet 1993 med utvidelse av reservatet i 2016 og fikk status som ramsarområde i 2002.

Ørin omfatter hele utløpet av Verdalselva fra Måsøya litt oppe i elva til sjøområdene utenfor Verdal havn til Tronestangen i Verdal kommune. Elvedeltaet er av en størrelse som er blitt meget sjelden i Norge. Naturreservatet omfatter i tillegg til mudderfjæreområdene på begge sider av elveutløpet også et strandengområde på sørsida av utløpet.

Området har særdeles stor betydning som rasteplass for andefugler og vadefugler i trekktidene, men har  også stor betydning  som overvintringsområde for en god del arter. Stokkand kan opptre i antall på over 1000 individer i vinterhalvåret og området har også en fast overvintringsflokk av tjeld som teller mellom 100 og 200 individer. Dette er den viktigste overvintringslokaliteten for tjeld i hele landet!

oorinterje

Ramsarområdet på Ørin sett fra luften Foto: Terje Kolaas

 

*Bjørga fuglefredningsområde: opprettet i 2003 og innlemmet i ramsarområdet Trondheimsfjorden våtmarkssystem i 2014.

Dette er et fjære- og gruntvannsområde med ca 5,5 km strandlinje; nord for Tronestangen og sør for Koatunnelen i Verdal kommune. Bjørga er en god fuglelokalitet, særlig som rasteområde for vadere på trekk.

 

*Vikaleiret fuglefredningsområde: opprettet i 2003 og innlemmet i ramsarområdet Trondheimsfjorden våtmarkssystem i 2014.

Dette er ei mudderfjære, ca 1,7 km lang, som ligger mellom Hundstangen og Vikaholmen, sørvest for Sund folkehøgskole i Inderøy kommune. Typisk for lokaliteten er stor årsvariasjon i mengden gjestende trekkfugler. I år med dårlig vær i trekktiden, er det en tendens til opphoping av fugl på Vikaleiret. Området har særlig stor betydning for dykkender og vadere under vårtrekket.

 

*Børgin med Straumen: Definert som IBA-område.

Både den smale kanalen (Straumen) mellom Børgin og fjorden, samt hele Børgin i Inderøy og Steinkjer kommuner er definert som IBA-område. Området kvalifiserer til en slik status grunnet at det er en av fjordens viktigste overvintringsområder for ærfugl, samt at mudderfjærene innerst i Børgin er viktige rasteområder for kortnebbgås. Dette gjelder i størst grad Lorvikleiret, Våsetbukta, Lønnvika/Korsen og Labergbukta. Også sjøorre og havelle opptrer ofte i gode antall her i vinterhalvåret. Toppdykker overvintrer også regelmessig i lave antall. Også som hekkeområde for ærfugl er Børgin viktig, da Rolsøya naturreservat nå er den viktigste hekkelokaliteten for ærfugl i hele Trondheimsfjorden etter at koloniene både på Tautra og Rambergholmen kollapset.

 

*Lundleiret fuglefredningsområde: opprettet i 2003 og innlemmet i ramsarområdet Trondheimsfjorden våtmarkssystem i 2014.

Dette er ei mudderfjære, om lag 2 km vest for Steinkjer sentrum i Steinkjer kommune, og grensende til friområdet Skåtangen. Utenfor fjæreområdet ligger holmene Gluggen og Loaskjæret. Lundleiret er et viktig rasteområde for måker, vadere og andefugl. Gluggen er en viktig hekkelokalitet, med varierende artssammensetning.

 

*Hammeren naturreservat: opprettet i 1984.

Dette er en grunn bukt i Beitstadfjorden, like ved fylkesveien gjennom Sør-Beitstad i Steinkjer kommune. I sør består verneområdet av kuperte fjellknauser. Like sør for området ligger Kalvøya og Hoøya, som er statlig oppkjøpte friluftsområder. Visetaunet er en strand med mudderfjære, som mot land går over i strandenger, driftsvollvegetasjon og fukteng. Ut på leiret ligger en stor og flere små holmer. Strandengvegetasjonen er artsrik og variert, og det finnes en rekke godt utviklede samfunn. Området er noe kulturpåvirket, og representerer det mest varierte strandengkomplekset i Beitstadfjorden.

Naturgeografisk ligger området innen Trøndelags lavlandsregion, og er en av de fem mest verneverdige strandengene innen denne regionen.Området har også betydning for fuglelivet og har noen par ærfugl hekkende på holmene.

 

*Vellamelen fuglefredningsområde: opprettet i 2003.

Vellamelen er et fjære-/gruntvannsområde i østre del av Hjellbotn i Steinkjer kommune. Utløpet til Mollelva ligger sentralt i området. Det aktuelle området inkluderer fjære- og gruntvannsområder langs en strandlinje på ca. 3,2 km. Det tilgrensende landareal består hovedsakelig av kulturlandskap og tettstedsnære områder. Vellamelen er en artsrik trekk- og overvintringslokalitet som kan sidestilles med de andre større leirområdene innerst i Trondheimsfjorden.

Området ved idrettsanlegget og nedenfor sentrum synes å ha særlig stor betydning for vadefugl under vårtrekket. Områdene utenfor Kråkneset og innover mot Hjellbotn er viktige myte- og næringsområder for ærfugl, mens områdene mellom idrettsanlegget og Kråkneset er næringsområder for fiskemåse, tjeld og andre vadefuglarter. Forøvrig anmerkes at antall registrerte krikkender i august er svært høyt.

 

Ferskvannslokaliteter:

 

*Hammervatnet naturreservat: opprettet i 1984 og innlemmet i ramsarområdet Innherred ferskvannssystem i 2013.

hammervatnet01

Hammervatnet Foto: Terje Kolaas

Hammervatnet  ligger i Åsen i Levanger kommune i Nord-Trøndelag. Selve naturreservatet ligger i østenden av vatnet, og ble opprettet for å bevare «et viktig våtmarksområde med vegetasjon, fugleliv og annet dyreliv som naturlig er knyttet til området».

Østenden av vatnet som også er definert som naturreservat er det viktigste området for våtmarksfugl. Dette området har meget stor verdi både som rasteområde for ande- og vadefugler under trekket samt som hekkeområde for en rekke arter. Hammervatnet er den viktigste hekkelokaliteten for sothøne i Trøndelag og de siste årene har 4-5 par hekket her. Også som hekkeområde for horndykker har vatnet stor betydning og her er også takrørsonen langs sørsida av Innerøya og Ytterøya lenger vest i vatnet viktig. Trane har de siste årene ekspandert hekkeområdet sitt og den hekker nå også i så godt som alle de rike lavlandstjernene på Innherred. I Hammervatnet naturreservat har det de siste årene hekket to par. Sivhauk er regelmessig innslag om våren og sommeren, og har også gjort hekkeforsøk for noen år siden.

 

Leksdalsvatnet 

I kraft av sine størrelse er nok Leksdalsvatnet i Verdal og Steinkjer kommuner det aller viktigste fuglevatnet i Trøndelag. Det er ca. 12 kilometer langt og inkluderer 3 verneområder – ett naturreservat og to fuglefredningsområder. Spesielt rikt er det sørøstlige “hjørnet” av vatnet.  Leksdalsvatnet har meget store kvaliteter både som rasteplass, hekkeplass og myteområde for fugl. Horndykkeren har antallsmessig sin viktigste hekkeplass i Trøndelag her og hekker rundt hele vatnet i varierende antall. Kortnebbgåsa kan opptre i antall på flere tusen individer og har åkrene rundt vatnet som spiskammers, spesielt på vårtrekket. De bruker da vannspeilet på Leksdalsvatnet som rasteområde. Fiskeørn og sivhauk er regelmessige innslag i spesielt trekktiden om våren. Hele vatnet er definert som et IBA-område basert på hekkende horndykker og rastende kortnebbgjess.

*Lyngås – Lystgård fuglefredningsområde: opprettet i 1984 og innlemmet i ramsarområdet Innherred ferskvannssystem i 2013.

Dette verneområdet ligger i den sørøstre enden av vatnet mellom Lyngås og Bunesbukta i Verdal kommune og utgjør et areal på 1016 dekar.

Verneområdet her er den viktigste dellokaliteten i Leksdalsvatnet for hekkende horndykker, samt for sangsvane i trekktiden vår og høst. I vårtrekkperioden april-mai huser området også veldig høye antall av stokkand, brunnakke og krikkand. Områdets magnet på spesielt gressender gjør at det regelmessig blir sett sjeldnere arter som stjertand, snadderand, knekkand og skjeand her. Brushane er en art som er forsvunnet fra så og si alle lavlandslokalitetene rundt Trondheimsfjorden, men i dette området sees fortsatt brushane regelmessig gjennom hekketida.

 

 

leksdalsvatnet

Leksdalsvatnet på Verdal Foto: Terje Kolaas

 

*Lundselvosen naturreservat: opprettet i 1984 og innlemmet i ramsarområdet Innherred ferskvannssystem i 2013.

Dette verneområdet ligger på begge sider av utløpet av Lundselva i Leksdalsvatnet i Verdal kommune og utgjør et areal på 229 dekar.

Naturreservatet inneholder de samme kvalitetene som Lyngås – Lystgård litt lenger sør, men har noen færre par med horndykker og som regel færre sangsvaner. Til gjengjeld har området ofte større kvaliteter som raste- og hekkeområde for en del vadefuglarter. Dette skyldes at området har mer mudderområder som blir tilgjengelig når vannstanden synker. Antallet gressender kan i likhet med Lyngås – Lystgård være svært høyt her, og ofte er det innslag av sjeldnere arter som snadderand, stjertand, knekkand og skjeand.

 

*Figgaoset fuglefredningsområde: opprettet i 1984.

Dette verneområdet ligger helt i nordenden av Leksdalsvatnet hvor elva Figga starter sin ferd mot fjorden. Området ligger i den delen av vatnet som er i Steinkjer kommune og utgjør et areal på 317 dekar.

Området har mye av de samme kvalitetene som verneområdene lenger sør i vatnet, men kan nok ikke skilte med så store antall våtmarksfugl i trekktidene som i de områdene. Om vinteren er det imidlertid ofte ei åpen råk her og lokaliteten kan samle gode antall av andefugl også på denne årstiden. Her hekker også noen par med horndykker årlig.

 

*Lømsen: Definert som IBA-område

Dette er en innsjø med et areal på 2,15 km2 som ligger like ved E6 i Følling i Steinkjer kommune. Innsjøen er i stor grad omsluttet av takrørskoger, spesielt i vestenden.

Dette tjernet er kanskje den viktigste fuglelokaliteten i innlandet i Trøndelag som ikke er vernet ved lov og forskrift. Lokaliteten har imidlertid så store kvaliteter at den kan sidestilles med de andre vernede områdene ved Trondheimsfjorden det er naturlig å sammenligne med. Lømsen er i en særstilling når det gjelder rastende toppand under vårtrekk, samt til en viss grad som myteområde for samme art. Trane er en annen art som utpeker seg på lokaliteten, da ingen andre tjern i Trondheimsfjorden har en slik tetthet av antall hekkende par. De siste årene er så mange som 10-12 par trane sett med hekkeadferd spredt rundt vatnet. Lømsen er også et viktig hekkeområde for horndykker og tjernet fungerer også som ansamlingssted for arten på sensommeren og tidlig høst når hekkesesongen er over. Ett par av gråstrupedykker ble påvist hekkende her i 2011, samt at det trolig var hekkeforsøk også i 2012. Dette var kun det andre hekkefunnet av arten i Norge! Kortnebbgås bruker også tjernet som rasteområde under vårtrekket, samt at det kan være høye antall av gressender her. Sjeldnere arter som sivhauk, fiskeørn, sothøne, vannrikse og myrrikse er blitt observert hyppig her de senere åra.

 

*Fossemvatnet: Definert som IBA-område.

Denne innsjøen på 3,77 km2 ligger like sør for Sundan og sørenden av Snåsavatnet i Steinkjer kommune.

Sin IBA-status har tjernet fått gjennom sin viktighet som rasteområde for kortnebbgås under vårtrekket, men vatnet har også andre kvaliteter utover det. Tidlig på våren i mars-april kan mange hundre sangsvaner samles her under vårtrekket og litt senere i april gressender. Tidvis kan det også være mye dykkender som toppand og kvinand. Østenden av vatnet i områdene rundt Fornestangen og utløpet av Forneselva og innover Bergsbukta samler de største antallene av andefugl. Selv midtvinters kan vatnet huse en del andefugl, men da i nordenden av vatnet som stort sett er åpen pga av tappingen fra kraftverket ved Sundan.

 

*Sørenden av Snåsavatnet: Definert som IBA-område.

Hele området fra Klingsundet og til sørenden av Snåsavatnet ved Sunnan er definert som IBA-område. Områdets betydning for rastende kortnebbgjess har gitt området sin status. Det er flere bukter innenfor IBA-et som også er viktige rasteområder for ender, samt hekkeområde for horndykker. De mest fuglerike områdene er Sundet ved Sunnan, Semsbukta, Aunbukta og Nordbergbukta.

 

*Klingsundet naturreservat: opprettet i 1984. Definert som IBA-område.

Klingsundet er en innsnevring med grun terskel i sør-vestre del av Snåsavatnet. Det er et grunt parti av vatnet med tilgrensende langgrunne leirstrender, endel takrør og myrpartier på sørsida, samt langgrunne mudderviker på nordsida. Området er dels omgitt av dyrka mark, dels skog. Snåsavatnet er regulert og under lavvannsperioder blir det tørrlagt breie strandsoner. Under trekket vår og høst raster et stort antall fugler her. Storlom og smålom opptrer regelmessig, foruten kanadagås og mer tilfeldig grågås og sædgås. Området er en sentral rasteplass for sangsvaner. Av andeartene opptrer stokkand, toppand, brunnakke og krikkand i størst mengde om våren, foruten siland, svartand og delvis havelle. På høsttrekket samles store mengder stokkand, kvinand og toppand i området. Av vadefugler dominerer tjeld, vipe, storspove og brushane. Ellers kan nevnes at trane trekker gjennom området. Om vinteren kan Klingsundet være åpent på grunn av de spesielle strømforholdene i sundet, og området nyttes da som beiteområde for ender og et stort antall sangsvaner. Dette er således en av de få innlandslokalitetene som kan benyttes av vannfugler vinterstid. Som hekkelokalitet er området viktigst for toppand og horndykker, foruten et stort antall spurvefugler, først og fremst finker og sangere, som hekker i sump og skogvegestajon langs vatnet. Som myteområde nyttes området av toppand, stokkand, brunnakke, svartand og kvinand.

 

 

 

I tillegg til verneområdene som inngår i Trondheimsfjorden våtmarkssystem som er beskrevet over, har vi også disse viktige våtmarksområdene i vårt distrikt:

*Øvre Forra naturreservat: er et naturreservat i kommunene Meråker, Verdal, Levanger og Stjørdal. Opprettet 1990. Naturreservatet ligger ved utløpet av sjøen Feren inn i elva Forra og har ramsarstatus på grunn av sin betydning for trekkfugler. Reservatet ble opprettet for å verne et stort myrlandskap med rik flora og fauna, bortimot urørt av tekniske inngrep. Noen av fuglene man kan treffe her er: Trane Grus grus), dobbeltbekkasin (Gallinago media), Heilo (Pluviallis apricaria) og Gluttsnipe (Tringa nebularia). 

forra - DSCN0529

Øvre Forra ramsarområde med Roknessvollen midt i bildet. Foto: Terje Kolass