Verneområder

Trondheimsfjorden våtmarkssystem er et nettverk av verneområder på sørsiden av Trondheimsfjorden, både i Sør- og Nord – Trøndelag. Fra sør til nord består Trondheimsfjorden våtmarkssystem av disse verneområdene med hver sine særegenheter:

*Gaulosen naturreservat og landskapsvernområde ved Gaulas utløp i Melhus og Trondheim kommuner, Sør-Trøndelag. Opprettet 1983 og har status som ramsarområde. Området er et elvedelta og estuarie (overgangssone mellom elveløp og sjø) og består av store tidevannsflater og grunne arealer med sand- og mudderbunn. Rike våtmarksområder har i tidligere tider omkranset utløpene til de fleste store elvene i Norge, men ytterst få av disse elveosene er intakte i dag. Industriområder og bebyggelse har i stor grad erstattet våtmarksområdene ved utløpene av de fleste større vassdrag. Gaulosen utenfor Trondheim er derfor et ganske unikt område i nasjonal sammenheng, all den tid ingen store tekniske inngrep er utført i selve elveosen. 3 arter med fuglekuriositeter: rødfotand, spisshalesnipe og hvitkinnsvartterne.

gaulosen-20130518-L1070572

Gaulosen Foto: Terje Kolaas

*Eidsbotn fuglefredningsområde: et fjordbasseng i Levangersundet i Levanger kommune, Nord-Trøndelag. Opprettet 1984 og har status som ramsarområde.

Eidsbotn er et helårsområde for fugl men det er spesielt mye fugl der under trekkperiodene vår og høst. Området er viktig som myteområde om sommeren. 187 ulike fuglearter er observert i området. Ærfuglen overvintrer i antall opp i mot 1000 individer. 3 arter med fuglekuriositet: gulbeinsnipe, svarthalespove, lappfiskand.

eidsbotn

Eidsbotn i Levanger kommune Foto: Terje Kolass

 

*Rinnleiret naturreservat: et strandengområde ved Rinnleiret Levanger og Verdal kommuner, Nord-Trøndelag. Opprettet 1995 og har status som ramsarområde. Tre arter med fuglekuriositeter: avosett, bonapartesnipe og rødhodeand.

rinnleiret fly

Ramsarområdet på Rinnleiret sett fra luften Foto: Terje Kolaas

 

*Ørin naturreservat ved Verdalselvas utløp i Verdal kommune, Nord-Trøndelag. Opprettet 1993 og har status som ramsarområde. Ørin naturreservat danner, sammen med Kausmofjæra fuglefredningsområde på nordsiden av elevutløpet, et elvedelta av en størrelse som er blitt meget sjelden i Norge. Som myteområde for sjøfugler er Ørin/Kausmofjæra blant de viktigste i indre deler av Trondheimsfjorden og elvedeltaet har under vårtrekket den største ansamling med svartand som er registrert i Norge, med over 1200 individer samtidig og området er Norges eneste faste overvintringssted for tjeld. Området er en meget viktig rasteplass for mange arter av våtmarksfugler og tusentalls kortnebbgås eller ærfugl kan være i området samtidig i trekktidene. 226 fuglearter er registrert, og mange av dem forekommer i meget store antall. Blant kuriositetene finner vi tereksnipe, steppehøne og brilleand.

oorinterje

Ramsarområdet på Ørin sett fra luften Foto: Terje Kolaas

 

I tillegg til verneområdene som inngår i Trondheimsfjorden våtmarkssystem som er beskrevet over, har vi også disse viktige våtmarksområdene i vårt distrikt:

Øvre Forra naturreservat: er et naturreservat i kommunene Meråker, Verdal, Levanger og Stjørdal. Opprettet 1990. Naturreservatet ligger ved utløpet av sjøen Feren inn i elva Forra og har ramsarstatus på grunn av sin betydning for trekkfugler. Reservatet ble opprettet for å verne et stort myrlandskap med rik flora og fauna, bortimot urørt av tekniske inngrep. Noen av fuglene man kan treffe her er: Trane Grus grus), dobbeltbekkasin (Gallinago media), Heilo (Pluviallis apricaria) og Gluttsnipe (Tringa nebularia). 

forra - DSCN0529

Øvre Forra ramsarområde med Roknessvollen midt i bildet. Foto: Terje Kolass

 

Tautra og Svaet naturreservat og fuglefredningsområde er et naturreservat og biotopvern på og rundt øya Tautra i Frosta kommune, Nord-Trøndelag. Både Tautra naturreservat (2,7 km²) og Svaet fuglefredningsområd(13,8 km²) inngår i ramsarområdet som etablert i 1985. Det meste av verneområdet er sjøarealer. 3 arter med fuglekuriositeter på Tautra er: isabellasteinskvett, damsnipe og rovterne.

Den nordlige delen omfatter kulturlandskap med beite, åker og eng, blandet med buskvegetasjon og treklynger. Sørdelen har et stort oppdyrket parti og to grandominerte skogpartier. Det ligger også en brakkvannsdam og et lite vatn (Måsdammen) her. Begge disse er svært rike på fugleliv. Sundet mellom Tautra og fastlandet, Svaet, er et meget fuglerikt gruntvannsområde. På det dypeste er det 10-15 meter.

Tautra med Svaet naturreservat og fuglefredningsområde ble opprettet i 1984. Formålet med fredningen er å bevare et viktig våtmarksområde med vegetasjon, fugleliv og annet dyreliv som naturlig er knyttet til området. I tillegg til dette fikk Tautra sin Ramsar-status i 1985. Dette betyr at øya har internasjonal verdi som viktig leveområde for truede fuglearter.

Plantelivet her er også frodig og variert. Du finner en rekke varmekjære og kravstore planter, blant annet mørkkongslys, filtkongslys, kransmynte, vassmynte, norsk timian og bakkemynte. I tillegg finnes flere interessante orkideer, vannplanter og gressarter.

Tautra fenger de naturinteresserte. Fuglelivet på Tautra trekker fugleinteresserte til øya, og ved Måsdammen i sør finnes det et utkikkstårn for fuglekikkere. Tautra er en «hotspot» i Trøndelag med et stort antall forskjellige arter av fugl, karplanter, moser, sopp og sommerfugler.

Øya er særlig viktig som rasteplass for ande- og vadefugler i trekktiden. Den er også en viktig hekkeplass for vannfugl som ærfugl, hettemåke og fiskemåke. Tautra er nasjonalt og internasjonalt kjent som et verdifullt naturområde for fuglelivet. Også plantelivet er rikt på Tautra. Store verdier er knyttet til kulturlandskap og kulturbetinget engvegetasjon.

I nord finnes en artsrik sommerfuglfauna, knyttet til udyrka arealer.

Tautra og omkringliggende områder omfattes av 3 ulike vernebestemmelser: naturreservat, fuglefredningsområde og dyrefredningsområde

tautra3

Tautra på Frosta Foto: Terje Kolaas

 

Leksdalsvatnet er det rikeste fuglevatnet i Trøndelag. Det er ca. 12 kilometer langt. Det er 3 verneområder i vatnet – et naturreservat og 2 fuglefredningsområder. Spesielt rikt er det sørøstlige «hjørnet» av vatnet.  Leksdalsvatnet har meget store kvaliteter både som rasteplass, hekkeplass og myteområde for fugl. Horndykkeren har sannsynligvis sin viktigste hekkeplass i Trøndelag her. Totalt er 176 arter observert i Leksdalsvatnet og av de sjeldneste kan vi nevne egretthegre, stivhaleand (første funn i Norge) og hvitvingesvartterne.

leksdalsvatnet

Leksdalsvatnet på Verdal Foto: Terje Kolaas

 

Hammervatnet

hammervatnet01

Hammervatnet Foto: Terje Kolaas

Hammervatnet er et naturreservat og ramsarområde som ligger i Levanger kommune i Nord-Trøndelag. Reservatet ble opprettet for å bevare «et viktig våtmarksområde med vegetasjon, fugleliv og annet dyreliv som naturlig er knyttet til området».

Naturreservatet omfatter den østre delen av vatnet. Hammervatnet ligger nær E6 i Åsen, i et område med rike bergarter og marine avsetninger, og er påvirket av tilsig fra betydelige jordbruksarealer.

Området ble i 2013 utpekt til ramsarområde som et av tre delområder i Innherred ferskvanssystem.